Jeg har hatt BESØK:)

Tida flyr, og det er vel på tide med en liten oppdatering igjen! Siden sist har vi hatt besøk fra Nordkapp, vår arbeidsgiver og den norske partneren i prosjektet vi jobber i. Annette, som er sjefen vår (og ergoterapeut), og Lise som jobber som vernepleier i Nordkapp kommune var her de to siste ukene i februar. Betty og Kenya, de Zambiske deltakerne i prosjektet var også her på ferie, så vi fikk jobbet litt sammen alle sammen. Det ble lange dager med mye innhold, og litt sosialt utpå kveldingen. De fleste partnere ble besøkt, møter ble gjennomført både her og der, og Lise var med oss en del når vi dro ut sammen med frivillige for og besøkt CBR-klienter.

Betty, Winnie, Annette, Lise, Gry Kartin og Kenya besøker Victoria fallene.

 

Ut på tur, aldri sur.

 Koselig og ha med Lise ut, og fikk inntrykk av at hun trivdes også. Her er hun med en liten venn i Mambowa.

Veldig trivelige damer å ha på besøk, og heldige som vi er var det med litt norsk mat i koffertene når de kom. Rart hvor glad man kan bli for litt makrell i tomat og norsk sjokolade! Og beklager Annette, men de glutenfrie knekkebrødene som du satte igjen forsvant visst på mystisk vis de også….

Dagen etter at Annette og Lise reiste var det duket for nytt storfint besøk fra fedrelandet. Ida Beate kom med kofferten full av enda mer makrell i tomat, og diverse andre etterlengtede småting som det er vanskelig å få tak i her nede. På bordet hjemme i John Hunt Way ventet en Ida-plan med en oversikt over alt jeg syntes vi måtte rekke før hun skulle hjem igjen. Og den planen var så full den, at plutselig stod vi på flyplassen og sa hadebra uten å skjønne hvor de 12 dagene var blitt av. Heldigvis sitter vi igjen med et lass med bilder som uten tvil beviser at vi hadde det VELDIG MORRO! Bankkontoen kan også bekrefte dette..

 Det nytter ikke å komme til Zambia for og late seg. Første morgen stod vi opp 05:30 for å reise på elefantsafari. Vi valgte elefanten Mudinda ( som de også kaller "the free spirit"). De sier at den danser, men jeg vil nå heller kalle den dansinga for fluktforsøk!

Heldigvis ingen tegnt til fluktforsøk når det var godis i nærheten!

Ida-kos

Ingen kan besøke Livingstone uten og se de mektige Victoria fallene. Som de spreke fjellgeitene vi er, tok vi selvfølgelig også turen ned til "the boilingpot", som ligger under fallene og brua som går over til Zimbabwe.

Siden det er regntid er fallene STORE, og det gjør ingen ting om du ikke rakk og ta en dusj på morgenkvisten. Du får dusja ute i det fri:)

...Og når du har skifta kan du nyte synet av fallene fra siden, der det ikke "regner" fullt så mye!

 På game drive! Her beundrer vi fire-fem nesehorn, og er litt for nervøse til å snu ryggen til dem og smile til kamera;)

Avslutta game driven med en Hunters ved elva, på jakt etter flodhester.

 Krokodillefarmen måtte besøkes!

Jeg som har vært der før begynner å bli tøff i trynet! Vurderer en slik liten søting som husdyr:)

Ida var griseheldig med været og fikk mye grisevær..... Vi gjorde noen førsk på å se solnedgangen ved elva, men det endte vel slik opptil flere ganger!

Bovu, den lille øya i Zambezi uten strøm og mobildekning måtte også besøkes. Deilig og avslutte med to dager der alt vi gjorde var å lese bok, sløve i hengekøya og nyte "jungellydene"!

Og ingen Bovu-tur uten hattemorro i baren:)

Tilbake fra Bovu fikk vi endelig en finværskveld den aller siste kvelden, og da be det grilling ved Rapid 7! Takk for besøket Ida, det har vært topp og ha deg her:) Og til alle dere hjemme som ikke kommer og besøker meg; her ser dere LITT av hva dere går glipp av;)