Nye eventyr i Zambia: Siden sist

Innser at dagene flyr, og det begynner å bli lenge siden siste oppdatering på bloggen.

De siste to ukene har vi jobbet på Livingstone General Hospital. Der har de faktisk egen ergoterapiavdeling, noe som ikke er særlig vanlig i Zambia siden det knapt finnes ergoterapeuter her. Her jobber to ergoterapeuter, og to assistenter. Kjempetrivelige folk! Dagene er delt inn sånn at det kommer polikliniske rehab-pasienter før lunsj, mens de tar seg av pasientene på de ulike sykehusavdeilngene etter lunsj. Av de polikliniske pasientene har vi stort sett møtt ortopediske og nevrologiske pasienter. Ellers har vi sett brannskadde og nevrologiske pasienter i avdelingene. Det er ikke vanskelig å se at ressursene på sykehuset her er svært ulike fra hva vi er vant til. Likevel er det positivt å se at de gjør mye ut av de ressursene de har!

Både ansatte og pasienter har tatt oss godt imot, noe vi setter stor pris på. De spør, forteller gjerne, og ler godt av oss og med oss! Og alle synes nok det er underholdende når vi prøver oss på noen enkle gloser av et av de lokale språkene. Har innsett at det å lært tonga ikke er spesielt enkelt. Hovedutfordringen er at det er så mange språk her, og at du aldri vet hvilket de snakker. Vi lærer tonga, som er det vanligste språket i Kazungula, mens de på sykehuset stort sett snakker nyanja. Har hatt tre tongatimer i uka de siste ukene, og sakte men sikkert lærer vi enkle ord, men ut over det skal jeg ikke skryte på meg særlie språkferdigheter! Målet er vel å lære høflighetsfraser, å kunne spørre enkle spørsmål og å gi enkle instruksjoner til pasienter.

Denne uka er jeg på Old Peoples Home i Maramba, en av bydelene her i Livingstone. Dette er visstnok et av fire gamlehjem i hele Zambia, her er det vanlig at familien tar seg av de eldre. Gry Katrin er på et barnehjem, og neste uke bytter vi. Er fortsatt i en introduksjonsfase, der vi jobber litt på alle steder vi skal være involvert i gjennom prosjektet, bare for å bli kjent med dem.

Har dessverre ingen bilder fra jobb, er nok ikke flink nok til å ta med kamera i slike sammenhenger. Derfor får dere få noen flere turistbilder... For vi er flinke til å være turister når vi har tid til overs! Mye å se og oppleve her!!

Vi har vært ved fallene igjen, og denne gangen gikk vi også ut på brua som går over til Zimbabwe!

Midt på brua finner du dette skiltet! Og er du supertøff kan du også hoppe i strikk der, men det er ikke jeg!

Vi kjøper stadig dilldall som vi må drasse rundt på..

Undertegnede og disse to søtnosene er stort sett å finne der der skjer noe som er verdt å få med seg... Om du lurer på hvorfor Gry Katrin går med skjerf, kan jeg fortelle at det faktisk ER vinter her nå! Jeg er forkjøla for hundrede gang, og fleecejakken og ullskjerfet er blitt mine beste venner. Når sola er framme på dagtid er det riktignok fortsatt ok temperaturer.