Sunday funday

På min tredje siste søndag i Zambia ble det et nytt lite eventyr sammen med fine folk. Vi reiste ut til "the jacuzzi" i Katombora, et område som ligger noen mil ovenfor Viktoriafallene. Har vært der en gang før, og det er også i dette området vi har reist på fisking noen ganger. Mektige Zambezi er ikke kjent for å være en elv du kan ta en dukkert i.. Både digre krokodiller og flodhester sørger for at folk holder seg på land. I Katombora er det imidlertid et område der det er mange stryk, og midt i dette området er det trygt å ta et forfriskende bad. Når elva blir lav nok dukker det opp et lite naturlig basseng midt i elva, og vi slo oss til på en øy like ved.

Første stopp på turen var båthavna i Katombora. Der møtte vi gjengen som skulle padle oss ut i de lokale kanoene. Fordi elva er grunn nå, kunne vi bare være en person i hver kano, mens vi hadde med oss to til å padle. Når du skal gjennom små grunne stryk (og også må komme deg opp igjen de samme strykene senere på dagen) krever det litt krefter. Kamera lå i en drybag hele den 25 minutter lange turen ned, så har desverre ingen bilder fra den...

Deilig å hoppe i elva når vi endelig var framme!

Og utsikten er ikke så aller verst...

Gutta har heldigvis utstyret i orden, og tok med litt skygge. Det kommer godt med i varmen!

Dagen lunsj var pastasalat med rundstykker.

Emma-sweetie, hippie-Sven and super-fisherman-Sean are enjoying lunch.

 

Og mens noen fisker...

 

 ...tar andre en lite formiddagslur!

Jeg derimot, hverken fiska eller sov. Jeg plaska rundt og koste meg stort sett hele dagen!

 

 Superfisker Sean var den eneste som fikk napp, han fanget en liten tiger allerede i kanoen på tur ned. Det ble med den ene fisken denne dagen.

Nevne jeg at dette må være et av de fineste stedene på jord? Om noen fortsatt er i tvil, anbefaler jeg en tur til optiker!

Hjemturen tok litt lenger tid enn turen ned da vi skulle mot strømmen. De lokale guppa padlet hele veien, mens de satte oss i land her og der slik at de slapp mer vekt enn nødvendig opp strykene. Vi fikk derfor rusle oppover noen av øyene, men igjen lå kamera trygt pakket i en dry bag. Det var altså oppsummeringen av min sunday funday, håper alle andre også hadde ei fin helg!

Siste innspurt

Tida flyr! I dag er det akkurat tre uker til vi setter oss på flyet i Lusaka, og forlater vakre fantastiske Zambia. Er vel kanskje ingen tvil om at jeg har litt blandede følelser rundt dette...

Allerede har det blitt noen "hade bra". Når vi er ute og besøker brukere, er det mange jeg vat at jeg ikke kommer til å se igjen. Det er rart å reise ut til steder og tenke at "dette kanskje blir siste gang", og kamera har fått være med litt mer enn vanlig. Så her kommer en liten bildeoppdatering.

Joshua og jeg ble fort gode venner. Han ser ikke så godt, men kjenner meg igjen på stemmen, og lyser opp hver gang jeg kommer innom. Ikke vanskelig å få et herlig smil fra denne karen!

Jeg har den siste uka hatt flere workshops for frivillige care supporters for St. Francis, en av våre partnere. Det begynner å bli varmt, så vi sitter helst ute i skyggen.

 

Sist uke reiste jeg ut til Mambova sammen med de to nye zambiske deltakerne. De er nok like spente som jeg var for 18 måneder siden, for om bare to uker pakker de kofferten og reiser på forberedelseskurs, før turen går videre til Nordkapp. For at de skal ha kjennskap til CBR-arbeidet som gjøres i Zambia er de med oss nå den siste tiden.

 På hjemmebesøk hos en bruker sammen med en ergo fra sykehuset.

En liten kamerat leter etter kamera i veska, han synes det er stas at vi tar litt bilder og vil helst kikke på dem (særlig de av seg selv) om igjen og om igjen.

Det ble en kort oppdatering denne gang, men tiden strekker ikke til. Har det for travelt med både jobb, og å nyte de siste ukene ;) Det er vel et godt tegn!?