Sneakpeak

Mange har spurt om jeg egentlig jobber her nede, eller om jeg bare er på en eviglang ferie. Når jeg ser gjennom blogginnleggene mine kan jeg i grunnen forstå det, det er så lett å blogge om alle mulige andre ting. Kanskje fordi det er litt vanskelig å forklare hva vi egentlig gjør her nede, det er nemlig så veldig mye forskjellig, og en jobbhverdag her er så annerledes enn hjemme i Norge! Helt andre utfordringer, muligheter, ressurser, forventninger osv... Men vil forsikre om at vi jobber også, så her kommer en liten sneakpeak på en bitteliten del av det vi driver med!

I de fleste områder har de CBR-frivillige (CBR= Community-based rehabilitation) som i større eller mindre grad er tilknyttet de lokale klinikkene. Dette er zambiere som ofte ikke har noen annen jobb, men velger å bruke litt av sin tid på å jobbe som frivillige i sitt nærområde. De har i liten grad opplæring og kunnskap, noen ganger mye motivasjon, andre ganger lite. Men de er der! Vi har derfor prøvd og arrangere workshops for å tilføre litt kunnskap om enkelte tema. Her har de frivillige selv fått være med å bestemme innhold, og så langt har vi kjørt workshops med gjennomgang av disse temaene; home-based care, ernæring, slag, CP og epilepsi. Det blir lange dager i varmen, men alle har vært positive og engasjerte, da er det morro for oss som arrangerer også:)

Den siste workshopen hadde vi i forrige uke i Siakasipa, en village i Kazungula. Vi reiste ut sammen med koordinatorene våre, Winnie og Anita.

Skygge er et must! Her i Zambia finner du ikke bedre møtelokaler enn under et tre! Inne er det for varmt, men ute i skyggen med en liten bris blir det levelige temperaturer. Alle sa at oktober vanligvis er den varmeste måneden her, men november har jammen vært enda mye varmere! Nå venter vi på at regnet skal komme, for da blir det litt bedre sider de, men så langt har vi båre fått mindre regnskurer.

Flotte frivillige fra området rundt Siakasipa.

Uten mat og drikke duger heltene ikke. Til lunsj er det selvfølgelig nshima!

Enkelte helter lada opp med bittelitt frukt på morgenkvisten også;) All denne frukten plukka vi på området rundt klinikken, og jammen var de gode!!

Avslutter med et bilde av meg, Gry Katrin, og våre kjære koordinatore Winnie og Anita. 

Rafting on the mighty Zambezi

Det er gått nesten en måned siden jeg risikerte liv og helse for litt morro i elva. Selv om jeg er litt sent ute med blogginga fortjener det likevel et innlegg, for fy søren, det var morro!!!

Zafari Par Excellence reklamerer med at dette er "the best one-day white water rafting trip available in the world". Videre sier de at: The morning section of the river is classified as Grade 5 “extremely difficult, long and violent rapids, steep gradients, big drops and pressure areas”. Det så jeg ikke før etterpå, og det var kanskje like greit.. Slikt kan jo skremme selv en viking!

Raftingen starter like nedenfor fallene i The Boiling Pot. Jeg var med på halv-dags, det vil si rapid en til ti, som tidligere nevnt den tøffeste delen;) Hver rapid har navn, og som eksempel på de jeg fikk oppleve har du Morning Glory, Stairway to Heaven, The Devils Toilet Bowl og The Gnashing Jaws of Death. I denne delen av elva kan du rafte alle rapids, med unntak av nummer ni, Commercial Suicide. Den gikk vi forbi, og det var helt greit! På grunn av høysesong for var det mange kayakere som padlet sammen med oss denne dagen, og bare en av dem prøvde seg på nummer ni.. Vi stod på land og så på med hjertet i halsen!

Takket være fantastiske Zambezi Memories har jeg mange fine bilder og dele med dere:)

 Mitt team. Sjefen sjæl, Steve, i forgrunnen og meg helt til høyre. Av en eller annen grunn litt mer entusiastisk enn resten..

Jeg sitter bakerst i båten til venstre for den som måtte lure.

 

Det er ikke alltid like enkelt og holde seg fast! I rapid åtte fikk fotografen faget avslutningen på min forlengs salto ut av båten (de to beina som stikker rett opp der ja..).

Famile og venner kan også glede seg til jul, da skal jeg tvinge dere alle til å se filmen som jeg synes beviser at jeg er en tøffing ;)