Kauwe

Som mange sikkert har fått med seg, jobber vi både i Livingstone og Kazungula mens vi er her nede. Det er morro, for disse distriktene er veldig forskjellige, og vi får en god smakebit av begge. Urbane, turistpregede, travle Livingstone på den ene siden, og rurale Kazungula med alle de små landsbyene på den andre.

Forrige uke hadde vi Kauwe som base i fire dager mens vi var med ut og jobbet i forbindelse med childrens health week. Kauwe er en village som ligger ca tre timer kjøring unna Livingstone. Og da snakker vi kjøring på humpete, hullete, smale sandveier!

Du får i det minste god til til å nyte utsikten, og å vinke til alle barna som kommer løpende når de ser en bil passere!

I bakgrunnen ser du huset der vi bodde. Det tilhørte klinikken, og stod tomt for øyeblikket, så vi lånte madrasser og tok oss til rette. Utenfor hadde vi spise- og matlagingsområde. Nå skal de sies at vi skjemmes bort her nede, og det var de zambiske damene som stod for matlaginga! Men så har de også litt bedre erfaring på å tilberede nshima og village chicken på bål. Tidkrevende, men resultatet blir sååå bra!

Fornøyde jenter på tur!

 

Jobben som ble gjort de dagene vi var ute kan vel best beskrives som helsestasjon for barn. Vi reiste ut til landsbyer som lå enda lenger ute, og mødre med små barn kom strømmende. Barna ble veid, noen fikk vaksiner, og de fleste fikk vitaminer og ormekur. 

Her har vi nettopp ankommet en av landsbyene, og selv om noen alt er på plass og har stilt seg i kø er det fortsatt stille. Tror nærmere 200 barn var innom i løpet av de timene vi var her.

Vår koordinator Anita var vaksineringsansvarlig. Jeg og Gry Katrin ble plassert til å dele ut vitaminer og ormekur til barna.

 

Ikke alle snakke like godt engelsk ute i Kazungula, så vi hadde en liten jukselapp. Var viktig at vi fikk vite hvor gamle barna var, slik at de fikk de riktige medisinene, og vi måtte presisere at ormekuren skulle tygges! Mange lo godt av oss når vi prøvde oss på litt enkel tonga!

 

Ikke typisk CBR-arbeid denne uka, men konklusjonen var likevel at turen var nyttig. Den ga mulighet til å bli kjent med nye steder, vi får et bedre bilde av hvordan helsepersonell og de frivillige i landsbyene jobber og samarbeider, og av systemene her.

 

Crocodile adventure

Dette er myyye bedre en national geographic!
Hvorfor? Fordi det er live vel! Og fordi det er skummelt og spennende og alt det der. Jeg elsker Zambia!

Var griseheldig og fikk bli med på et once in a lifetime krokodille-eventyr i Zambezi. En elefant lå død i elva, og da kommer krokodillene.

Når vi nærmet oss møtte vi disse kompisene!

Elefanten..

Vi skremte naturlig nok bort alle krokodillene når vi kom, men fortøyde båten bare 7-8 meter fra elefanten og ventet tålmodig på at de skulle komme tilbake. Her er det en som ligger å lurer i elva.

Nøt en fantastisk solnedgang, men når dagslyset forsvant følte vi fortsatt ikke at vi hadde fått det vi kom for.. Krokodillene var fortsatt litt sjenerte!

Forsøk 2:

Vi hentet lysutstyr, og reiste ut igjen i mørket. Fikk et nærmøte med flodhester på tur opp! Litt skummelt, men veldig morro!

Krokodillene hadde fest når vi kom ned igjen til elefanten, men var fortsatt litt skeptiske til oss.. Vi ga dem en time med fred og ro, og kunne telle opptil 15 krokodiller i nærheten, hvorav noen var enorme. Litt vankelig å få tatt gode bilder, men synes dette beskriver stemninga.

Tommel opp for eventyr som ikke foregår å tv-skjermen!

Bovu Island

I helga har det vært public holiday i Zambia, og vi har hatt langhelg. Sammen med Inger, som er tidligere deltaker i prosjektet vårt, og Elena og Anica reiste vi til Bovu Island.

Finfin gjeng på tur!! Elena, Anica, Gry Katrin, meg og Inger.

Bovu Island ligger i Zambezi-elva noen mil ovenfor fallene. Turen dit er humpete og støvete, og kan by på utfordringer, noe vi fikk erfare... Vi kom likevel trygt fram midt på dagen på lørdag, og var veldig klare for ei avslappende helg på øya.

Det er ingen andre fastboende på øya enn de som eier campen der ute, Evelyn og Bret. Det er plass til i underkant av 20 gjester, og alt er enkelt, men fantastisk. Ingen mobildekning, ikke strøm, og enkle men utrolig koselige hytter. Vi hadde den aller enkleste typen, og syntes det var topp.

Hyttene er åpne, men siden flodhester og krokodiller er dårlige til å klatre er det ingen fare (ble vi beroliget med...). Fordelen med dette er at det siste du ser før du sovner er stjernehimmel, og dette synet møter deg på morgenkvisten:

I tillegg har du lydeffekter som hører hjeme på discovery channel i bakgrunnen hele tiden! Elena sammenlignet øya med nettopp dette!

Med få gjester blir det naturlig at alle ønsker hverandre god morgen, sakker sammen i baren og sitter rundt samme bord under måltidene. Stemningen er med andre ord bra! Når du ankommer øya får du beskjed om å føle deg som hjemme, og det gjør man fort. I baren har de valgt å gå for selvforsyning som en enkel løsning. Du forsyner deg ganske enkelt med det du vil ha, og krysser av på ei liste. Enkelt og godtfungerende system som egentlig oppsummerer hele øya.
I baren finnes en spennende hattesamling, som er verdig en dans på bardisken sammen med de utrolig hyggelige eierne.

Tror få plasser er bedre egnet til avslapning enn Bovu. Vi gjorde ingenting gangsk mye!

Hengekøyer er for eksempel en fin plass å gjøre ingenting!

Å padles ut på ei enda mindre øy for å gjøre ingenting på ei lita strand er også fint. Krokodillene brukte stranda på enden av øya, så vi tok denne!

Utenom avslapning var sunset cruise høydepunktet for min del. En times tur på elva i en liten kano mens sola går ned. Fantastisk utsikt, litt spenning fordi du alltid bekymrer deg litt for krokodiller og flodhester, og ikke minst godt selskap!

Ingen tvil om at det kommer til å bli flere turer til Bovu!!