Sunday funday

På min tredje siste søndag i Zambia ble det et nytt lite eventyr sammen med fine folk. Vi reiste ut til "the jacuzzi" i Katombora, et område som ligger noen mil ovenfor Viktoriafallene. Har vært der en gang før, og det er også i dette området vi har reist på fisking noen ganger. Mektige Zambezi er ikke kjent for å være en elv du kan ta en dukkert i.. Både digre krokodiller og flodhester sørger for at folk holder seg på land. I Katombora er det imidlertid et område der det er mange stryk, og midt i dette området er det trygt å ta et forfriskende bad. Når elva blir lav nok dukker det opp et lite naturlig basseng midt i elva, og vi slo oss til på en øy like ved.

Første stopp på turen var båthavna i Katombora. Der møtte vi gjengen som skulle padle oss ut i de lokale kanoene. Fordi elva er grunn nå, kunne vi bare være en person i hver kano, mens vi hadde med oss to til å padle. Når du skal gjennom små grunne stryk (og også må komme deg opp igjen de samme strykene senere på dagen) krever det litt krefter. Kamera lå i en drybag hele den 25 minutter lange turen ned, så har desverre ingen bilder fra den...

Deilig å hoppe i elva når vi endelig var framme!

Og utsikten er ikke så aller verst...

Gutta har heldigvis utstyret i orden, og tok med litt skygge. Det kommer godt med i varmen!

Dagen lunsj var pastasalat med rundstykker.

Emma-sweetie, hippie-Sven and super-fisherman-Sean are enjoying lunch.

 

Og mens noen fisker...

 

 ...tar andre en lite formiddagslur!

Jeg derimot, hverken fiska eller sov. Jeg plaska rundt og koste meg stort sett hele dagen!

 

 Superfisker Sean var den eneste som fikk napp, han fanget en liten tiger allerede i kanoen på tur ned. Det ble med den ene fisken denne dagen.

Nevne jeg at dette må være et av de fineste stedene på jord? Om noen fortsatt er i tvil, anbefaler jeg en tur til optiker!

Hjemturen tok litt lenger tid enn turen ned da vi skulle mot strømmen. De lokale guppa padlet hele veien, mens de satte oss i land her og der slik at de slapp mer vekt enn nødvendig opp strykene. Vi fikk derfor rusle oppover noen av øyene, men igjen lå kamera trygt pakket i en dry bag. Det var altså oppsummeringen av min sunday funday, håper alle andre også hadde ei fin helg!

Siste innspurt

Tida flyr! I dag er det akkurat tre uker til vi setter oss på flyet i Lusaka, og forlater vakre fantastiske Zambia. Er vel kanskje ingen tvil om at jeg har litt blandede følelser rundt dette...

Allerede har det blitt noen "hade bra". Når vi er ute og besøker brukere, er det mange jeg vat at jeg ikke kommer til å se igjen. Det er rart å reise ut til steder og tenke at "dette kanskje blir siste gang", og kamera har fått være med litt mer enn vanlig. Så her kommer en liten bildeoppdatering.

Joshua og jeg ble fort gode venner. Han ser ikke så godt, men kjenner meg igjen på stemmen, og lyser opp hver gang jeg kommer innom. Ikke vanskelig å få et herlig smil fra denne karen!

Jeg har den siste uka hatt flere workshops for frivillige care supporters for St. Francis, en av våre partnere. Det begynner å bli varmt, så vi sitter helst ute i skyggen.

 

Sist uke reiste jeg ut til Mambova sammen med de to nye zambiske deltakerne. De er nok like spente som jeg var for 18 måneder siden, for om bare to uker pakker de kofferten og reiser på forberedelseskurs, før turen går videre til Nordkapp. For at de skal ha kjennskap til CBR-arbeidet som gjøres i Zambia er de med oss nå den siste tiden.

 På hjemmebesøk hos en bruker sammen med en ergo fra sykehuset.

En liten kamerat leter etter kamera i veska, han synes det er stas at vi tar litt bilder og vil helst kikke på dem (særlig de av seg selv) om igjen og om igjen.

Det ble en kort oppdatering denne gang, men tiden strekker ikke til. Har det for travelt med både jobb, og å nyte de siste ukene ;) Det er vel et godt tegn!?

Zambezi

Har hatt to fine turer ved elva den siste uka, en overnattingstur, og en dagstur. Fra Victoriafallene går Zambezi-elva i et dypt juv mange kilometer nedover. Det er her raftingen foregår, med høye fjellsider på begge kanter. Det er ikke så mange plasser man kan gå ned til elva, men det finnes noen stier, enkelte brattere enn andre.

Bildekvaliteten er ikke så god denne gang, da det kun var mobil som ble med på tur, men her er uansett noen bilder fra turene, overnattingsturen først.Vi klatra ned ved rapid 7, pumpa opp en raft, pakka alt utstyret i båten og rafta ned til rapid 9, det største stryket i denne delen av Zambezi. Her skulle vi campe, og det er en eddy i enden av stryket hvor det er fint å fiske.

Rapid 9. Jeg lover dere, den ser snillere ut på bildet enn i virkeligheten! Noen kayakere er gærne nok til å padle her, men ingen rafter dette stryket. Finnes visst ingen forsikring i verden som vil dekke raftng i en grade 6 rapid.

Campen vår

Seriøs fisking pågår ved enden av stryket. Mens det enda var lyst var det tigerfish som gjaldt.

Jeg var den eneste som fikk en tiger, og knuste min galme rekord (som var en tiger på størrelse med en pekefinger)! Litt i underkant av to kg denne gang.

Stemningen er på topp når mørket senker seg (noe som skjer i seks-tida). Etter at det ble mørk fisket vi vundu, en type malle. De er digre, og snørene røk flere ganger. Kun to ble dratt i land, den største veide nesten åtte kg! Det ble ingen vundu på meg, tålmodigheten kom nok litt til kort denne gang..

Neste morgen.. Ikke alle stod opp igjen kl 6 for å fiske! Unskyldningen var at "luftmadrassen" var litt for komfortabel, og soveposen altfor god og varm:) Etter frokost raftet vi ned til rapid 10, der en liten klatretur ut av juvet ventet!

Dagsturen ned til elva ble samme sted som der vi startet overnattingsturen, rapid 7. Sammen med tre andre haiket jeg ned for å tilbringe en fridag ute i det fri, i stede for ved et basseng. 

Synet som møter deg når du kommer ned.

Utsikt opp mot rapid 7, der vi kunne se en av raftingturene komme forbi.

Du kan ikke bade i elva pga sterke strømmer (og mulige krokodiller). Når vannivået i elva går ned ei stund etter regntida kommer imidlertid et stort berg opp, og her blir det liggende små og store basseng med vann enkelte steder. De som er så små at man kan se bunnen er perfekte for en avkjøkende dukkert.

Et av bassengene. Elva går forbi bak den vesle steiveggen bak bassenget, og Zimbabwe er bare et lite steinkast unna (for de som kaster bittelitt lenger enn meg..)

Fint ved elva, men det blir varmt midt på dagen. Vi haiket ut igjen når sola stekte som mest, og suste inn igjen til byen for å fyle opp vannflaskene. Litt brunere, svette, hete i toppen, og meget fornøyde med å bo akkurat her vi bor!!!

Stoorfint besøk

Fortsatt ingen umiddelbar fare for at jeg dukker opp på blogg-topplista så ofte som jeg stikker innom. Greier ikke engang å huske passordet mellom hver innlogging....

MEN nå kommer altså et nytt innlegg, og anledningen er at jeg har hatt beøsk igjen. Denne gang av selveste mor og far:) De har aldri vært i Afrika før, og var nok spente. Reisa var lang, men den 14. juli var de endelig på plass! Jeg hadde satt sammen en tett timeplan, slik at vi skulle rekke å se og gjøre alt jeg syntes de måtte se og gjøre på de 8 korte dagene de hadde. Tror nok avreisedagen kom som en lettelse, for nå er de sjefer sjæl igjen. For øyeblikket nyter de livet i Cape Town, og jeg tipper de velger en litt mer avslappet stil der!

Men over til besøket her i Livingstone.Velger (som vanlig) å gi dere et lite bildedryss. Det enkle er ofte det beste!

 Fine folk nyter solnedgangen ved Zambazi første kveld.

Victoriafallene er et must når man er i Livingstone!!

Pappa nyter "regnværet"

Vi var så heldige å bli invitert ut til Big Mama som bor ute i Mambowa, en landsby som ligger en times kjøretur fra Livingstone. Hun er en av de frivillige som ofte jobber sammen med meg, og hun hadde gleda seg veldig til besøk fra Norge.

Vi tok en rusletur i landsbyen først, deretter skulle vi få lære og tilberede tradisjonell lunsj hjemme hos henne.

Kathy passa på at alt gikk riktig for seg, og stilte villig opp til en liten fotoshoot mens matlaginga pågikk.

Siden jeg regnes som en zambier nå, måtte jeg hjelpe til på kjøkkenet, mens hedersgjestene satt ute. Til mammas store fortvilelse, for hun ville gjerne hjelpe til hun også! Maten ble fantastisk, og vi hadde en kjempefin formiddag:)

Pappa var på flytur over fallene en tidlig morgen. Mamma ville ikke, så vi stod igjen på trygg grunn. Flere bilder at dette får han dele selv senere;)

...En liten sniktitt til av fallene, de ble grundig besøkt fra alle vinkler! Her fra Royal Livingstone der vi nøt solnedgangen en ettermiddag.

Et av høydepunktene på turen var en todagers safari til Chobe i Botswana! Vi var på båttur den morgenen vi kom, og fikk sett mange av dyrene i og fra elva. Deretter var vi på en ettermiddags game-drive, før vi avslutta med en gamedrive på morgenen den siste dagen. Vi var heldige og fikk sett mange dyr, både i antall og i ulike typer. Kan nevne elefanter, flodhester, krokodiller, bøffel, sjiraff, løver, gepard, rumpa til en leopard, hundrevis av impala og andre antiloper+++

 

 

 Tilbake i Livingstone fortsatte aktivitetene, og mamma og pappa var på elefant-safari.

Vi besøkte krokodille-farmen

Og vi måtte selvfølgelig besøke Livingstones egen nasjonal park, Mosi oa Tunya national park. Her stoppa vi for lunsj ved elva.

Parken her er en liten park, men en av få som har nesehorn. De blir bevoktet døgnet rundt da krypskyttere alltid er på jakt etter dem. Mamma og pappa poserer bare 20 meter unna fire av de i alt ni nesehornene som holder til her.

 

Road block på vei ut av parken.. Vi ble stående å vente i 30 min, da disse karene ikke hadde planere om å skynde seg ut av veien!

Meeen, ikke den verste utikten når man venter!:)

TUSEN TAKK for besøket!! Håper Cape Town byr på nye spennende opplevelser! Og til alle kjente som enda ikke har besøkt meg; jeg er en sabla god tur-guide;)